Tur til Aurevatn høsten 2020
 |
| Legg merke til rota |
 |
| Teltplassen i bakgrunnen |
 |
| Uten hatt! |
 |
| Utsikt østover fra teltplassen |
 |
| Øya jeg ønsker å besøke neste år |
 |
| Utsikt østover |
Jeg lovte at det skulle bli slutt på disse rapportene, men jeg falt likevel for fristelsen til å sende denne:
Gubben fant plutselig ut at det kunne være hyggelig å slå seg til ro noen dager ved Aurevatn i Lillomarka denne høsten.
11. september parkerte jeg ved Lillomarka arena som bare er et par minutters kjøretur fra der jeg bor.
Så lastet jeg kløven på Chomsky med ca. 15 kg og min egen sekk på ca. 20 kg. Aurevatn ligger bare litt over en times gange fra fra parkeringsplassen. Teltplassen jeg hadde valgt er meget populær, så jeg hadde avtalt med det italienske søskenparet Michaela og Christian som allerede var der at de skulle holde av plassen til vi kom.
Aurevatn er som dere ser av bildene ganske idyllisk og teltplassen ligger på en liten halvøy litt utenfor strømmen av turgåere. Tok med det store firemannsteltet mitt og satte også opp en liten gapahuk like utenfor teltdøra, der jeg lagret saker jeg ikke hadde ofte bruk for. Som vanlig hadde jeg dratt med altfor mye av mat og utstyr. Men det ble mange gode måltider og mye lesing av bøker og aviser, og lytting på lydbøker.
Fisket var helt elendig, og det var det ikke bare jeg som fant ut. Fikk bare én ørret på ca. tre hekto, akkurat nok til en middag stekt fisk. Så jeg satset på dagsturer og litt plukking av blå- og tyttebær.
Været var stort sett godt, litt kaldt om morran og en periode med sterk vind.
De to lørdagene jeg var der kom det en masse ungdommer som la seg til i fargerike hengekøyer på den andre siden av den lille bukta mot halvøya der jeg lå. Det virket som en regnbue inne i skogen. De holdt fest med den rene diskostemningen. Her var det ikke snakk om å holde korona-avstand. Heldigvis hadde jeg tatt med hørselvern så jeg kunne sove uforstyrret.
Det skulle bli dårlig vær den 23.09 så jeg valgte å starte hjemturen allerede den 21. Som planlagt dro jeg hjem i to omganger. Både Chomsky og jeg bar 19 kilo på ryggen tilbake, noe som jeg synes er godt gjort av oss begge to. Den andre returen bar Chomsky 16 kg og jeg 25.
Turen ble totalt sett trivelig og jeg fant ut at jeg skal gjenta den til neste sommer, dersom helsa holder. Men da vil jeg dra med kano og telte på den lille øya midt ute i Aurevatn, noe som vil passe min asosiale legning bedre.